Ordet "meteorologi" er sammensatt av gresk "meteoros" (i luft) og "logos" (lære). Meteorologi er derfor vitenskapen om atmosfæren. Selv om de gamle grekerne sikkert ikke var de første som prøvde å forutsi været kan det passe å begynne med dem. Antikkens grekere var nemlig de første som gjorde meteorologi til en vitenskap, og i år 350 f. Kr. skrev Aristoteles sin lærebok om meteorologi "Meteorologika".
De gamle grekerne levde i et område prisgitt både luft, jord, ild og vann. Derfor falt det naturlig å knytte guddommene til elementene. Zevs var tordengud og hersker over regn og storm, Poseidon var konge over havet, og Hades var hersker over jordens indre. Koblet med deres intense søken etter kunnskap var det naturlig at de også prøvde å forstå hvilke krefter som påvirket været. Aristoteles mente at verden var strukturert slik at den var mulig å forstå, og selv om mennesker ikke var født med denne forståelsen, mente Aristoteles at de hadde både trangen og muligheten til å oppnå den. Denne oppfatningen hadde også de som på midten av 1800-tallet begynte å utvikle det som i dag er blitt den moderne meteorologien.
Meteorologi er en vitenskap som søker å forstå de fysiske og kjemiske prosessene som finner sted i de nederste 50 kilometrene av jordens atmosfære. Meteorologer prøver å forstå observerte fenomener i atmosfæren basert på grunnleggende naturlover om masse, krefter, bevegelse og energi.
Meteorologi går grovt sett ut på å finne ut hvor luften går opp og hvor den synker. Når luften varmes opp, stiger den. Når den kommer opp i høyere luftlag må den bruke energi for å "dytte" unna den luften som allerede er der. Dette fører til at den avkjøles. Avkjølingen gjør at noe av vanndampen i luften kondenseres, og iskrystaller eller vanndråper dannes. Partiklene vokser seg større og større og faller ned som nedbør når de blir tunge nok. Det meteorologene prøver å finne ut av er hvor og hvor fort luften stiger eller synker.
Været er den samlede daglige opplevelsen av de atmosfæriske elementene: lufttemperatur, nedbør, vind, solskinn, skyer osv., og hvordan disse virker sammen. Elementene måler vi ved hjelp av meteorologiske instrumenter. Været oppstår som følge av solens ujevne oppvarming av jordoverflaten. Derfor er været ikke bare det du ser ut av vinduet ditt - det er en sammenhengende global prosess, men med store lokale forskjeller. Vær beskrives ved hjelp av observasjoner av vind, temperatur, trykk og luftfuktighet.